SLIPP 6-ÅRINGEN FRI!
Som ved en besvergelse ble 6-årsskolen vedtatt i Stortinget tre ganger. Statsfeministene i Arbeiderpartiet og kompetanseoppbyggerne i Høyre fant hverandre på midten av 1980-tallet og gjorde etter hvert sin sak felles, for å få 6-åringen inn på skolen. Høsten 1997 startet det første kullet av 6-åringer sin obligatoriske grunnskoleopplæring. Vi ser dem stadig på TV eller avbildet i aviser, disse små menneskene med de store sekkene som går langs veien eller står og tripper foran journalisten for å få sagt sin mening. om hva det nå skulle være i dag. Tilsynelatende ser alt bra ut, eller i hvert fall under kontroll.
For myndighetene satt 6-årsreformen langt inne. Flertallet av politikerne var for reformen. De fleste pedagogene var i mot. Folket var i mot obligatorisk skolestart for 6-åringer. Dette kom fram bl annet i to meningsmålinger utført av Opinion 1 1993 og i 1996, som begge viste at ca 65% av befolkningen var motstandere. Mange mener at barnets 6. år sjelelig og kroppslig er et konsolideringsår, før de er klar for skolen som 7 åringer. 6-åringen har best av å være størst blant de minste. På skolen blir de minst blant større. Hvorfor måtte på død og liv 6-åringen tvinges på skolebenken?
For foreldre som hadde barn i barnehage var det selvfølgelig økonomisk fristende med en 6-årsskole mye billigere enn barnehagen. Men årsaken til 6-årsskolen stikker dypere. Debatten om reformen ble av langt på vei en debatt om det var barnehagen eller skolen som var best for 6-åringen. Men da ble spørsmålet om 6-åringens beste rammet inni et pedagogisk univers med en teknokratisk logikk. 6-åringens beste ble til et spørsmål om profesjonell omsorg, opplæring og kompetanse.
Statsfeministene kunne da slå seg til ro med at også alle 6 åringer nå fikk like muligheter til pedagogiske goder uten foreldrenes forstyrrende innblanding. Kompetansemafiaen var da sikret enda tidligere start med organisert opplæring av barn. Konkurransebalansen med utlandet kunne gjenopprettes.
Men det er ikke noen entydig bevegelse i den moderne verden henimot tidligere skolestart. Når lederen av utdanningskomiteen på Stortinget Grethe Knudsen fra Arbeiderpartiet argumenterer for skole for 3-åringer (NRK 1/3 2000), er ikke dette noe krav fra folkedypet , verken i Norge eller i utlandet. Tvert i mot, det er en voksende skepsis mot en institusjonalisert barndom og en tidlig skolestart i hele den moderne verden. Å snu i denne saken, og la 6-årsskolen bli frivillig er ikke å skru tiden tilbake, det er et framskritt.
Hvis vi her i Norge gjorde det, vil vi være i fronten for en ny samfunnsutvikling, hvor vi vet å utnytte teknologiens positive muligheter, men også erkjenner problemene som følger med. Det menneskelige verdigrunnlaget i vårt demokratiske samfunn må vi stadig kjempe hardere for. Teknologiens skyggeside er en teknokratisk mentalitet som motvirke våre personlige viljer og vårt sosiale liv. Barn blir i en slik tankegang råstoff for nasjonal kompetanse i en ny global tidsalder hvor også makten og kontrollen fornyes og forsterkes. Kjernen i protesten mot 6-årsskolen er motstand til slike ny-totalitære tendenser i samfunnet. Slipp 6-åringen fri, det er vår!
FORUM FOR BARNDOM I FRIHET